Dette betyr de nye reglene rundt lønnstrekk

I perioden 2026-2029 fases dagens ordning for utleggstrekk ut. Dette er en av de største endringene i innfordringsregelverket på mange år, og vil påvirke både ansatte, arbeidsgivere og kreditorer. Målet er en mer effektiv og samordnet innkreving – men konsekvensene for arbeidshverdagen kan bli betydelige.

Den nye ordningen innebærer at arbeidsgivere ikke lenger skal forholde seg til mange ulike trekkinstanser. I stedet kommer én samlet løsning fra Skatteetaten som håndterer alle trekk.

Hva blir nytt?

1. Ingen toårsgrense på utleggstrekk

Utleggstrekk på uprioriterte krav får ikke lenger en varighet på to år. Trekkene løper nå så lenge det finnes krav. Dette betyr at ansatte kan stå i trekk over langt lengre perioder enn tidligere.

2. Fordeling på flere krav samtidig

Har en ansatt flere utleggssaker, vil innbetalingene fordeles mellom sakene. Konsekvensen kan være at gjelden nedbetales saktere enn før.

3. «Først i tid, først i rett» forsvinner

Tidspunktet for når kravet ble tatt utlegg i, gir ikke lenger prioritet.

4. Saldo styrer fordelingen (dividendeprinsippet)

Krav med høy saldo får en større andel av innbetalingen enn krav med lav saldo. Dette kan gi en mer rettferdig fordeling – men også gjøre det vanskeligere å få avsluttet saker raskt.

Hva betyr dette for dine ansatte?

For ansatte med økonomiske utfordringer kan endringene føre til:

  • lengre perioder med lønnstrekk
  • økt økonomisk stress
  • større risiko for sosial isolasjon
  • redusert arbeidsevne og konsentrasjon
  • økt behov for støtte fra HR og leder

Når trekkene blir mer langvarige og fordeles på flere krav, kan det bli vanskeligere å komme ut av en krevende økonomisk situasjon.

Hva betyr dette for deg som arbeidsgiver?

Arbeidsgivere vil i større grad møte ansatte som:

  • står i lønnstrekk over lang tid
  • har behov for støtte og tilrettelegging
  • opplever stress som påvirker arbeidshverdagen
  • trenger hjelp til å finne riktige tjenester og løsninger

Samtidig blir det enklere for arbeidsgiver å håndtere trekk administrativt, siden alt samles i én ordning. Trekkene etter nytt regelverk (samordnede trekk) kan også mottas via nytt grensesnitt direkte inn i lønnssystemet, gitt at systemleverandøren din støtter dette.

Forebygging blir viktigere enn noen gang

Når utleggstrekkene blir mer omfattende og langvarige, øker behovet for tidlig innsats. Arbeidsgivere spiller her en nøkkelrolle i å oppdage økonomiske utfordringer før de utvikler seg til alvorlige konsekvenser for både ansatte og virksomheten.

Forebygging handler om:

  • kompetanse hos ledere og HR
  • gode rutiner for oppfølging
  • trygge samtaler
  • verktøy som gjør det mulig å handle tidlig
  • tydelige retningslinjer for håndtering av økonomiske utfordringer

Er virksomheten din forberedt?

Når regelverket endres, må også virksomhetene endre seg. Det er nå du bør stille deg spørsmålene:

  • Har vi gode nok HR‑prosesser for å fange opp ansatte med økonomiske utfordringer?
  • Vet lederne hvordan de skal ta "Den viktige samtalen"?
  • Har vi gode rutiner for håndtering av utleggssaker?
  • Har ansatte tilgang til riktig hjelp?
  • Har vi verktøy som gjør det mulig å jobbe forebyggende?

For mange virksomheter er svaret: ikke helt ennå.

Veien videre

Endringene i innfordringsregelverket er ikke bare tekniske. De påvirker mennesker – og dermed arbeidsmiljø, trivsel og virksomhetens bærekraft.

Det er nå vi må styrke kompetansen, rutinene og verktøyene som gjør det mulig å finne gode løsninger når gjelden blir uhåndterlig.

Forebygging av økonomiske utfordringer er ikke bare smart. Det er helt nødvendig.