Fra 1. januar 2026 trådte to store regelendringer i kraft som direkte påvirker hvordan arbeidsgivere håndterer ansattes økonomiske situasjon:
- arbeidsmiljøloven stiller nå eksplisitt krav om fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø
- den nye innkrevingsloven innfører samordnet utleggstrekk via Skatteetaten.
Begge endringene gjør forebyggende arbeid med ansattes økonomiske helse viktigere enn noen gang.
Tydeligere arbeidsgiveransvar
Vi fikk en presisering i arbeidsmiljøloven til kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale, ikke bare det fysiske. Og med det blir abeidsgiveransvaret enda tydeligere.
Den nye lovteksten slår fast at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige. Loven gir nå fire eksempler på faktorer arbeidsgiver må ta hensyn til:
- Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
- Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- Arbeidsmengde og tidspress som gir ubalanse mellom oppgaver og tid
- Støtte og hjelp i arbeidet
Hva betyr dette for arbeidsgivere med ansatte som har økonomiske utfordringer?
Økonomisk stress er en dokumentert psykososial belastning. Ansatte med alvorlige gjeldsproblemer opplever søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, angst og depresjon – faktorer som direkte påvirker arbeidsevnen.
Med den nye presiseringen i arbeidsmiljøloven kan det argumenteres for at arbeidsgiver har et tydeligere ansvar for å fange opp og tilby støtte til ansatte som sliter økonomisk. Intern organisering som ignorerer kjente belastninger kan regnes som brudd på kravet om fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Det betyr ikke at arbeidsgiver skal bli økonomisk rådgiver. Men det kan bety at dere bør ha systemer og rutiner som gjør det mulig å oppdage økonomisk stress tidlig og koble ansatte med profesjonell hjelp.
Ny innkrevingslov og samordnet utleggstrekk
Den nye innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026 som del av Skatteetatens program «Fremtidens innkreving». Endringene innebærer en gradvis overgang til ny ordning som vil pågå frem til 2029.
Hva er nytt?
Ett samordnet trekk per ansatt. I dag kan en ansatt ha flere parallelle utleggstrekk fra Skatteetaten, namsmannen, Statens innkrevingssentral, NAV Innkreving og kommunene. Fra 2026 samles alle krav i ett enkelt utleggstrekk. Skatteetaten fordeler innbetalingen videre til kreditorene.
Toårsgrensen fjernes. Under dagens ordning har utleggstrekk på uprioriterte krav en varighet på to år. Med den nye ordningen løper trekket til alle krav er betalt. Det betyr at ansatte kan stå i trekk over vesentlig lengre perioder.
Fordeling etter saldo (dividendeprinsippet). Prioriteten «først i tid, først i rett» forsvinner. Krav med høyere saldo får en større andel av innbetalingen. Dette kan gjøre det vanskeligere for ansatte å få avsluttet enkeltsaker raskt.
Styrket personvern. Arbeidsgiver får ikke lenger informasjon om hvem den ansatte skylder penger til, hva trekket gjelder, trekkperioder eller restsaldo. Du får bare beskjed om at det skal trekkes et beløp.
Nye betalingsfrister. Utleggstrekk skal betales til Skatteetaten innen første virkedag etter lønnsutbetaling – ikke terminvis som tidligere. Samordnede trekk betales til et nytt, felles kontonummer med unik KID per ansatt.
Tidslinje for overgangsperioden
2026:
Ny ordning starter. Nye samordnede trekk utstedes gradvis. Eksisterende trekk etter gammel ordning fortsetter å løpe. Arbeidsgiver kan ha ansatte med både gammel og ny ordning samtidig.
2027:
Stadig flere trekk konverteres til samordnet ordning. Færre nye trekk etter gammel ordning.
2028–2029:
Overgangsperioden avsluttes. Alle gamle utleggstrekk er avsluttet. Kun samordnede trekk gjenstår.
Hva må lønnsavdelingen gjøre?
I overgangsperioden må du håndtere to ordninger parallelt:
Samordnede trekk (ny ordning): Trekkpålegg kan leses direkte inn i lønnssystemet dersom systemleverandøren støtter dette. Rapporteres i a-meldingen med ny kode. Betales til nytt kontonummer med unik KID per ansatt.
Gamle trekk: Behandles som før. Rapporteres med gammel kode i a-meldingen. Løper ut trekkperioden eller til du får melding om å stoppe.
Viktig: Når en ansatt får et samordnet trekk, skal alle gamle trekk avsluttes. Eventuelle fremtidige trekkpålegg som ligger på vent, skal ikke settes i verk.
Sjekk med din systemleverandør om lønnssystemet er tilrettelagt for innlesing av samordnede trekkpålegg. Hvis ikke, må trekkpålegg registreres manuelt.
Hva betyr dette for ansatte med lønnstrekk?
De to lovendringene forsterker hverandre. For ansatte som allerede sliter økonomisk, kan konsekvensene bli betydelige:
Lengre perioder med lønnstrekk. Uten toårsgrensen kan trekk løpe i mange år. For en ansatt med stor gjeld kan dette oppleves som en situasjon uten ende – noe som forsterker følelsen av håpløshet og stress.
Mindre oversikt for arbeidsgiver. Med styrket personvern får du som arbeidsgiver mindre informasjon om den ansattes situasjon. Du ser bare at det trekkes – ikke hvor mye gjeld som gjenstår eller hvem som er kreditorer. Det gjør det vanskeligere å forstå alvorlighetsgraden.
Økt behov for forebyggende arbeid. Når arbeidsgiver har mindre innsyn, blir det desto viktigere å fange opp signaler tidlig – gjennom ledere som kjenner sine ansatte, og gjennom en kultur der det er trygt å be om hjelp.
Tydeligere arbeidsgiveransvar. Den nye presiseringen i arbeidsmiljøloven gjør at det å ignorere kjente belastninger, inkludert økonomisk stress, kan komme i konflikt med kravet om fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Er bedriften din forberedt?
Endringene krever nye rutiner, oppdaterte retningslinjer og økt kompetanse – hos lønnsmedarbeidere, HR og ledere.
Pengebalanse hjelper arbeidsgivere med å møte de nye kravene:
Kurs for lønnsmedarbeidere – samordnet utleggstrekk, rapportering i a-meldingen, nye betalingsfrister og håndtering av overgangsperioden.
Kurs for ledere - hvordan oppdage tegn på økonomisk stress og gjennomføre den viktige samtalen.
HR-støtte – gjennomgang av personalhåndbok og interne retningslinjer, med rutiner for ivaretakelse av ansatte med økonomiske utfordringer.
Gjeldsrådgivning for ansatte - konfidensiell en-til-en rådgivning gjennom vår digitale plattform.
Ta kontakt på post@pengebalanse.no eller book et uforpliktende møte her.