I teorien er vi mennesker rasjonelle. I praksis er vi følelsesstyrte vesener, formet av livserfaringer, bekymringer og hverdagsstress. Dette blir særlig tydelig når vi ser på sammenhengen mellom privatøkonomiske utfordringer og vår fysiske -og psykiske helse. En sammenheng som fortsatt får altfor lite oppmerksomhet.
Gjennom møter med tusenvis av mennesker i krevende gjeldssituasjoner har jeg sett hvordan en vanskelig økonomi gradvis siver inn i livets mange fasetter og påvirker hele livskvaliteten. Søvnløse netter, forhøyet blodtrykk, angst, depresjon og sosial isolasjon er bare noen av følgene. Det som begynner som en utbetalt regning kan utvikle seg til en livskrise. Når økonomien rakner, rakner det ofte litt for kropp og sinn også.
Koblingen mellom penger og helse
"It`s the economy, stupid!" sa man I amerikansk politikk. I denne sammenhengen får uttrykket en annen betydning. Her handler det om enkeltmennesker som sliter med å få endene til å møtes, og som utvikler så store økonomiske bekymringer at det aktiverer kroppens stressresponser. Dette fører til høyt kortisolnivå, som igjen kan gi utslag i søvnproblemer, forhøyet blodtrykk, fordøyelsesplager og nedsatt immunforsvar. Mange tyr til vanedannende sovemedisiner, antidepressiva og blodtrykksmedisiner for å håndtere det som i realiteten kan tilskrives utfordringer med privatøkonomien.
Når man ikke har penger til strøm, mat eller barnehage, og løgnene ovenfor familie og venner begynner å hope seg opp, mister man fotfeste. Spørsmålene blir for mange. Hvem skylder jeg penger? Hvor mye er det snakk om? Hva har jeg ikke betalt? Du har mistet oversikten. Og med det kommer skamfølelsen, isolasjonen og tomheten. Det sier mye om hvor stor påvirkning økonomien har i et menneskes liv.
Gjeldens onde sirkel
Det starter i det små. En glemt regning eller et kredittkort du ikke får betalt. Det tar ikke lang tid før rentene, gebyrene og purringene begynner å tårne seg opp, og kontrollen glipper. Plutselig står man midt i et økonomisk kaos, der gjeldstyper som forbrukslån, kredittkortgjeld, ubetalte barnebidrag og boliglån har blitt en konstant kilde til stress og uro. Dette øker risikoen for psykiske helseplager betraktelig.
Det finnes mange veier inn i dette. Ofte via livshendelser man aldri har valgt selv, som arbeidsledighet, sykdom eller samlivsbrudd. Men også svak økonomisk kompetanse, impulsivitet og manglende selvdisiplin spiller inn. Uansett årsak, er konsekvensene ofte de samme. Uhåndterlig gjeld kan utløse angst, depresjon og en følelse av håpløshet. Samtidig gjør psykiske vansker det enda vanskeligere å ha kontroll over økonomien. Dermed blir gjelden både et symptom og en forsterker, en barriere mot tilfrisking og en hverdag uten økonomiske bekymringer.
Veien tilbake til en ordnet privatøkonomi
Heldigvis finnes det løsninger. Strukturert økonomisk rådgivning kan gjøre underverker - ikke bare for privatøkonomien, men for hele mennesket. Når du får hjelp til å rydde opp, ser vi gang på gang at helsen og den øvrige livskvaliteten også forbedres. Ved å få kontroll på økonomien frigjøres kroppen fra stress og bekymringer. Søvnen blir bedre. Overskuddet til å ivareta seg selv øker. Tankene blir klarere.
Økonomisk rådgiving handler nemlig ikke bare om tall. Det handler om å gi folk håp. Til å sammen se på strategier, verktøyer og muligheter for en ordnet avvikling av vanskelig gjeld. Det handler om å møte mennesker der de er, med forståelse for både den praktiske og emosjonelle tyngden de bærer på.
Et samfunnsansvar
I en tid der helse og økonomi ofte behandles separat, trenger vi en mer helhetlig tilnærming. Vi må anerkjenne at utfordringer med privatøkonomien ikke bare er et individproblem men en folkehelseutfordring. Det er ikke bare økonomien til den enkelte som lider, det påvirker familien rundt, arbeidsgivere og fellesskapets ressurser.
Vi må tørre å snakke om det. Vi må fjerne tabuene. For økonomisk helse er mer enn saldoen på bankkontoen. Økonomisk helse handler på ingen måte bare om budsjetter og betalingsanmerkninger. Det handler om mennesker som trenger gode verktøy til å klare å stå i gjeldsforhandlinger, og tåle de stressreaksjonene og den helsemessige belastningen dette fører med seg. Vi må anerkjenne at økonomi og helse henger tett sammen, og at vi alle i bunn og grunn er emosjonelle vesener.